Nå kommer snart mitt livs album.
Det kan jeg si allerede før det kommer ut, fordi det har vært så viktig for meg å gjøre denne plata. Ikke bare selve platen, men prosessen dette albumet har vært for meg.
For det så mørkt ut en stund der, jeg må si det. Når en begynner å miste håpet om at det noen gang skal lysne, kjenner en også litt på om det synger på siste verset.
Akkurat da, begynte jeg å skrive på helt nye vers. Og jeg skrev meg gjennom alt.
Dette albumet er min egen idé. Etter mange år med å bidra på andres låter, og skape innhold og oppfylle drømmer for andre artister, så tenkte jeg: Men hva vil jeg?
-Jeg vil lage en plate på norsk, med herlige nynnbare popmelodier, som er det jeg liker aller best, om alt jeg aldri har våget å skrive om tidligere. Helt fra barndommen og fram til nå.
Noen av låtene ble veldig personlige.
Men det har vært utrolig fint. Jeg har skrevet meg ut av det som har vært vanskelig, sett det i øynene og sluppet tak i det. Og kanskje derfor slapp det tak i meg?
Jeg håper derfor dette albumet når ut til mitt fine publikum –ja, kanskje enda flere! Men denne gangen er det ikke det som er det viktigste. Og nettopp det er en god følelse.
Når vi skulle ta bilder til albumet, fikk jeg en idé om å ta bildene helt usminket, siden plata er blitt akkurat det.
Så dagen før fotoshooten tok vi noen helt usminka bilder.
Det ikke usminka bilder på coveret. Skyld på den dyktige stylisten, eller lyset vi fikk da vi skulle ta bildene dagen etter.
Men jeg deler det med deg her nå, som et lite hint om hva som kommer.
Foto: Mona Nordøy