Da jeg var 13 år solgte vi pepperkaker til inntekt for klasseturen vi skulle på. 

De pepperkakene var i hvert fall ikke bakt med en kilo pepper, for de var bare helt sinnsykt gode, så jeg bestemte meg for å kjøpe en eske selv, så de jeg prøvde å selge til kunne få smake hvor gode de faktisk var. 

Jeg solgte unna alle eskene på rekordtid, alle som først sa nei ombestemte seg da de fikk smake, så jeg påtok meg å selge enda flere for klassen. 

Dette er litt morsomt å tenke på nå, for det var min første avgjørelse om å investere for å selge, noe jeg har gjort mye av siden, med eget plateselskap er det ingen vei utenom at det koster å tjene penger. 

Men den gang skjedde det så mye sånn rett før jul at jeg kom meg ikke ut for å selge de ekstra eskene, og det fikk jeg nedsatt oppførselskarakter for. 

Så det ble også min første erfaring med det der med at utakk jammen er lønna noen ganger. Jeg fikk altså Lg i oppførsel. Skulle tro jeg var den bølla. 

Men det er en smart tanke, hvis du virkelig vet at produktet ditt er bra, la folk få prøve det! 

Og ting er ikke rettferdig i verden. 
Noen ganger får du mer kjeft for å prøve å gjøre en forskjell, enn å bare gi blaffen i alt.
Det er ikke alltid at innsatsen og velviljen blir premiert så lenge du ikke lykkes med det du hadde tenkt. 

Men det går bra fordet. 

Det kommer nye muligheter, det kommer nye folk, nye arenaer. 

Børst av deg på knærne, og prøv igjen. 

Og husk: Pepperkakemetoden funker. 

Legg gjerne igjen en tilbakemelding 🙂

Kommentarer