Det er den første låten jeg kan huske som ga meg en sånn berusende følelse.
Som gikk inn i ryggraden også ble ingenting det samme etterpå.
Jeg satt oppe i stua i Siriusgt.4 på Tjensvoll og hørte den på vinyl da jeg var 6 år.
Før det gikk det mest i Hakkebakkeskogen, men så hørte jeg den, den første låten jeg virkelig ble revet med av.
Den satte standarden for en perfekt melodi og tekst for meg.
Og noen ting tror man skal vare evig.
En låt, en følelse, en epoke, en familie.
Men så blir ingenting det samme igjen.
For noen ganger regner det lilla.
Og noen ganger snør det i april.