Det er som jeg hører hva det mørket der sier.

Det sier at det ikke er noen vits.

Det sier at det ikke er noen som bryr seg om en. 

An man ikke er viktig, og ens tilstedeværelse ikke betyr noe. 

Men det mørket der lyver. 

Jeg husker en kveld på byen i Moss for mange år siden. 

Det var en kom bort og slang med leppa til Ari, og Jerry,som jeg var sammen med, gikk i mellom og sto opp for Ari. 

Ari sa med stjerner i blikket på sitt fine gentleman-vis:

«Ingen har forsvart meg sånn før. Dette betyr evig vennskap.»

Og kanskje var Ari en sånn noen kunne få for seg at det var greit å slenge dritt til, fordi han så så overbevist ut i sine store visjoner. Som om det ikke traff han på en måte. 

Også var han mye mer sårbar enn han så ut. 

Og nå er det som det står ganske tydelig at han prøvde å formidle det på mange måter. Hørte vi ikke etter? Eller så det bare ikke ut som det ikke var så alvorlig?

Kanskje vi skal være litt mer forsiktig med hva vi sier , både om folk i offentligheten og til hverandre. 

For alle har sitt å stri med, som ikke nødvendigvis er synlig. 

Og kanskje kan jeg, og flere med meg, som kan høre det mørket sier, og det tror jeg er mange – kanskje kan vi hedre Ari med at det mørket der ikke får vinne. 

Takk for gode minner og alltid gode ord, Ari, må du være på et godt sted og måtte din sjel farge himmelen og minne oss på den du var og det du lærte oss. 

 

 

 

Legg gjerne igjen en tilbakemelding 🙂

Kommentarer