Jeg har fått en aldri så liten åpenbaring.
Jeg skjønte plutselig at lykken er innenfor rekkevidde, for alle. 

Selv om noen andre ser ut til å ha alt du har ønsket deg, så betyr ikke det at ikke du også kan bli lykkelig. 

Det er ikke én mengde lykke som skal fordeles, sånn at hvis noen er veldig lykkelig, så må du bli litt mindre lykkelig. 

Lykken er rett og slett tilgjengelig for deg nårsomhelst, uansett hvor du er i livet, og hvordan du har det. 
Om du er gift og har barn, eller lever alene, har gjort stor karriere eller mislykkes med drømmene dine. 

Det er kanskje litt klisjéfylt, men er ikke alt som er klokt en klisjé?

Fordi det er noe som vi ofte må minnes på, og sier man noe ofte, blir det tilslutt en klisjé. 

Men hvorfor sank det aldri inn det der ordtaket om å være sin egen lykkes smed? 

Jeg skjønner det bare plutselig nå. 

Det handler om å gjøre de tingene som du vet gjør deg lykkelig, i hverdagen. 

Det er jo faktiske de det er flest av og øyeblikket er det eneste vi kan være sikre på. 

Så jeg går en tur, jeg skriver en sang, jeg gjør yoga, jeg er sammen med noen som gir meg en god følelse.

Jeg skal ikke si at jeg mestrer dette hele tiden. 

Noen ganger er jeg misunnelig på de tåpeligste ting, og pottesur fordi “karma” ikke funker sånn som jeg syns den burde. 

Men jeg tror på denne teorien. 

Lykken er din, hvis du vil ha den. 

Legg gjerne igjen en tilbakemelding 🙂

Kommentarer