Det er en ting jeg har tenkt på med alt som har skjedd de siste dagene, noe jeg syns er utrolig fint, og det er at vi alle er sammen om dette.
Det er noe jeg har savnet i mange av de andre utfordringene vi har stått overfor de siste årene, det har vært så mye «oss» og «dem» mentalitet at jeg har tvilt veldig på om det går an å komme frem til noe som helst.
Nå er det plutselig en villighet til å gjøre det som blir anbefalt, å tenke på andre, og samarbeide for å få det til.
Det spiller ingen rolle hvilket lag av samfunnet en tilhører, om en er fattig eller rik, det har rammet store stjerner, og vanlige folk, hvis man kan kalle noen det da, ingen er jo egentlig det, vi er alle spesielle på vår måte.
Vår bransje har blitt ekstra hardt rammet, alle vi som lever av å samle mange til konserter og arrangementer.
For min del må jeg si at jeg ble jeg overrasket over hvor greit det gikk å utsette konsertene, selv om det blir rart å ikke spille på så lenge, det er mange år siden sist det gikk så lenge mellom å ha konsert.
Men jeg hadde trodd at jeg skulle krise sammen av at denne turnéen, som jeg har jobbet sånn for, og gledet meg sånn til, måtte avbrytes midt i.
Kanskje er det at nå har jeg vært gjennom så mye i disse årene i musikkbransjen at jeg er litt herda for ting som er utenfor min kontroll.
Jeg tenker på at selv med piratkopiering, useriøse aktører, svindel og tap av honorar pga. konkurser eller uenighet så har jeg aldri vært i kontakt med NAV før nå.
Og jeg er egentlig litt stolt av at jeg har klart meg selv i mine 20 år i musikkbransjen med opp og nedturer.
Det føles ikke alltid som det å drive for seg selv i denne bransjen blir oppmuntret eller støttet, så jeg tror bare jeg tenkte at det var vel bare å sørge for seg selv som vanlig. Så jeg ble glad for de initiativene som kom, selv om det ikke på langt nær redder inn det folk taper nå.
Det er også veldig fint å få støtte. Kanskje er disse andre vanskelighetene i bransjen ikke så lette å sette seg inn i, men at vi lever av å spille konserter, spesielt etter at platesalget er borte, og at det blir et stort problem når vi ikke kan gjøre det, er lett å forstå.
En annen ting jeg la merke til er at det føltes litt godt at alle nå var nødt til å roe ned tempoet.
Jeg har lenge hatt en følelse av å ikke trives så godt i det heftige tempoet i samfunnet, og blitt stressa av alle som ser ut til å gjøre det.
Jeg syns det er så mye med alt det man skal gjøre, og hvor lite fokus det er på å bare være.
Jeg har også tenkt endel på det unaturlige fokuset på seg selv og egne behov, så nå er det utrolig godt å se alle oppdateringene om folk som stiller opp for hverandre.
Dette føles som en slags åndelig oppvåkning, der alle må stoppe opp og tenke litt.
Det gjør kanskje at man gjør opp litt status, og tenker på det som egentlig er viktig for en.
Det er fint.
Fint å være sammen om noe, og se alt som er mulig hvis vi bare gjør det sammen.
Sender dere masse kjærlighet og si fra om det er noe jeg kan bidra med til noen.