Det sa Mamma alltid. 

Men enda så mange ganger hun sa det, så gikk det likssom ikke helt inn.

Jeg hadde ikke tid til å vente på at ting skulle komme, jeg skulle jo erobre verden, her var det bare å brette opp armene. 

Å bli værende på Tjensvoll, der jeg vokste opp var for eksempel helt utenkelig. 

Tenk om jeg hadde vært så fredelig at jeg bare tenkte: Her var det jo fint! Og her kjenner jeg jo masse folk! Jeg blir her, jeg! 

Nei, det gikk ikke. 

Jeg hadde en veldig sterk overbevisning om å erobre, vinne og bevise noe. 

Men jeg aner ikke hvorfor. 

Så nå øver jeg meg. 

På å “bli på Tjensvoll” og vente på det som komme skal. 

Illustrasjon av Christine Sørvaag

Legg gjerne igjen en tilbakemelding 🙂

Kommentarer