En venninne sa for litt siden til meg at “Nå er de ganske mørke, altså” om disse blogginnleggene. 

Det likte jeg ikke. 
Fordi jeg alltid får så mye god tilbakemeldig på at jeg er så glad og positiv hele tiden. Det har jeg fått høre hele mitt liv. 
Men jeg er ikke glad hele tiden. 

Ikke det meste av tiden engang. 
Jeg er litt av alt, både sur og blid, streng og trist og negativ og realistisk, håpefull og motløs – om hverandre. 

Og som det sto i intervjuet i VG i går: 

Noen ganger er jeg så langt nedi kjelleren at jeg ikke aner hvordan jeg skal komme meg opp igjen. 
I perioder bruker jeg mer penger på terapi, enn det jeg faktisk tjener, for å kunne være i denne bransjen i det hele tatt.

Det er sannheten. 

Og selv om jeg helst ikke vil at disse innleggene skal være mørke, så vil jeg at de skal være sanne.

Legg gjerne igjen en tilbakemelding 🙂

Kommentarer