Noen blir med en livet ut. Noen gjør så sterkt inntrykk at du aldri glemmer de. 

Det kan godt være at det var helt riktig at det ble slutt, at det var litt sånn “to blomster, ingen gartner-opplegg” 

Men man glemmer de aldri likevel. 

Jeg skrev en sang til Wenche Myhre om det. At man har med seg folk i hjertet sitt, kanskje noen til og med får et eget hjertekammer. 

Selv om du er så langt avsted

Har jeg deg alltid med

Jeg tenkte på hennes historie etter å ha lest biografien hennes, på alle de menneskene hun har møtt, og alle opplevelsene hun har fått. For et stjerneliv!

Noe sort

Noe blått

Noe sårt

Noe godt

Da hun for litt siden sang: “Vi lever” for kongeparet på deres jubileum, i blå fotsid kjole med krystaller på ermene, med fullt symfoniorkester, satt jeg i telefonen med Mamma og vi så det på tv hver for oss. 
Mens hun sang ble vi stille i hver vår ende av telefonen. Kanskje bare et lite sukk, og hadde man kunnet høre en tåre trille, så bare det. 

Hun var fantastisk.

Det er den store drømmen manifestert. Å få synge fine sanger i vakre kjoler, og få gjøre det lenge. 

Når jeg drømmer, lever, elsker

Jeg er så uendelig stolt av å ha skrevet en låt til, som jeg nå synger sammen med, den største stjerna jeg vet om: Wenche Myhre. 

Legg gjerne igjen en tilbakemelding 🙂

Kommentarer