Jeg leter alltid etter noe utenom det vanlige.
Det har alltid vært sånn.
Når de rundt meg skulle en ting, så skulle jeg som regel noe annet.
Når noen fant det stedet de ville være, var jeg fortsatt på leting.
Når andre fant den personen de ville være med, så var jeg fremdeles litt i tvil om jeg hadde truffet rett.
Jeg vet ikke om min metode alltid er så bra, kanskje er det sånn at jeg alltid leter etter noe så spesielt, at det stedet ikke fins, eller at den rollen ikke er mulig å besette.
Det er ikke alltid så lett å gå rundt med forventningen om at noe helt magisk stadig skal dukke opp.
Som da jeg trodde at jeg hadde funnet en Elvis-møblert leilighet, også manglet det bare en D i delvis møblert.
Det blir noen skuffelser.
Noen ganger tenker jeg at det vi ser på som det vanlige noen ganger er det vakreste.
Så det er ikke sikkert jeg finner det jeg leter etter.
Det er jeg klar over.
Kanskje ikke i dette livet, eller på denne planeten.
Men det betyr ikke at jeg slutter å lete.