Jeg har klokkertro på at det går bra til slutt. At rettferdigheten og det gode seirer. 

Men noen ganger er ting hverken rettferdig eller bra.

Det er ikke som det burde være, eller som man skulle ønske det var. 

Det bare er som det er. 

Spørsmålet er om jeg kan leve med det? 

Hver dag strever jeg med å akseptere tingenes tilstand. Fra et innblikk i verden fra en avis, til at jeg ikke syns jeg får de riktige svarene rundt meg. 
Da prøver jeg å gjøre som uttrykket:

“Be like the willowtree” 

Det har myke greiner og stamme, og bøyer seg i hardt vær, for så å reise seg igjen når det roer seg. 

Andre trær står steilt i stormen, og knekker. 

Men jeg, skal reise meg igjen. 

Legg gjerne igjen en tilbakemelding 🙂

Kommentarer