Noen ganger kan du tenke en ting, og føle en helt annen. 

Du kan tenke at det burde vært enkelt å glemme noen, at det burde være innlysende at det ikke fungerte, og det burde være lett å gå videre. 

Tiden går, og folk rundt ser ut til å ha giftet seg, fått barn, skilt seg, truffet et ny, fått 4 barn og en hest og en skilpadde – før man i det hele tatt har tenkt tanken på å komme seg videre selv. 

Noen ganger føles det som en bisarr stol-lek. Men det er ingen stoler igjen. 

Eller som om man for alltid skal bare virre rundt i den gamle gymsalen på skolen, og lete etter noen å “gå sammen to og to” med. 

Det burde være lett. 

Men så er det ikke det. 


Foto: Hanne Kolstø Fredriksen

Legg gjerne igjen en tilbakemelding 🙂

Kommentarer