Lenge ventet jeg.

Drømte og fantaserte.

Tenkte positive tanker og gledet meg over den lille perioden jeg skulle få nyte singellivet før noen kom og røvet meg avgårde til en passe stor leilighet i en flott bygård midt i byen.

Så begynte jeg å “se litt på klokka” iblant og lure på om han hadde gått seg vill et sted.

Så kom en fase der jeg fikk streve med en intenst lyst å kaste noe på folk som bare traff noen og giftet seg med dem med den største letthet.

Og da flere venninner rakk å både gifte seg og få barn,skille seg,finne en ny og få barn med den også,før jeg i det hele tatt hadde begynt å tenke på å komme meg videre fra min kjærlighetssorg -så begynte jeg å forske litt på om det kanskje var meg det var noe galt med.

Kanskje var jeg som en av de regissørene som søker etter å besette en rolle,men som egentlig har lagt lista altfor høyt,så den de ser for seg ikke engang eksisterer.

Så gjorde jeg et par halvhjertede forsøk på å date noen av de skikkelig bra gutta der det eneste som manglet var et par sommerfugler i magen.

Så ga jeg opp.

Det får være måte på somling da.

Helsikens opplegg.

Legg gjerne igjen en tilbakemelding 🙂

Kommentarer