“Husk at du bygger hus på den andre siden” sa engang en artistkollega.
Det du skal bo i når dette livet er over.
Og vi bygger det med det vi gjør.
Hver handling er en murstein eller en planke.
Plutselig så jeg for meg hans hus.
Det var stort og lilla og svart, som et slott øverst på et fjell, trolsk og flott og mystisk.
Litt som han selv.
Jeg tenker ofte på hvordan folk sine hus ser ut på den andre siden, med tanke på alt de driver med på på denne siden.
Og det er ikke alltid et fint skue.
Men vi gjør alle så godt vi kan til enhver tid, selv om det virkelig ikke alltid virker sånn.
Mht oss selv kan vi jo av og til se tilbake og tenke: Hvorfor gjorde eller sa jeg det??
Så selv om det kanskje hverken er riktig eller rettferdig, så er det beste vi kan gjøre å akseptere, tilgi og gå videre i livet.
Som jeg synger i låta Laila Samuels og jeg har skrevet:
“I might not forget
But I’m not gonna let
Another day go wasted with hurt and regret
It’s time to start living
Like all is forgiven”