For litt siden fikk jeg et tilsynelatende godt råd om “å være litt forsiktig” i tilfelle ditt og datt kunne skje.

Det er jo i teorien lurt å være litt forsiktig. 

Men, i det siste har jeg sett at det uungåelige skjer uansett, og hvis du vet at du må ta det endelige oppgjøret når det kommer, er det da best å ha gjort ting litt forsiktig, eller å gjøre det fullt og helt?

La oss si du dater noen, og du vet at timingen ikke er den beste, og det er et par ting som tilsier at det kanskje ikke er for alltid. Er det best å reservere seg, eller å kaste seg uti det og nyte det så lenge det varer?

Eller jobbmessig, hvis du involverer deg i et prosjekt, er det best å gi det et ordentlig forsøk, investere og jobbe skikkelig, så du vet at du gjorde ditt beste, eller er det smart å gjøre det forsiktig, og kanskje litt halvhjertet, sånn i tilfelle det ikke går?

Hvis du går “all in”, så er risikoen ofte høyere, du legger gjerne mer på spillebordet, om det er hele hjertet, eller store investeringer.

Men du vil ikke lure på om du gjorde ditt beste, du vil ikke gå å tenke på om du kunne prøvd litt mer, gitt litt mer, og om det muligens kunne ha funket hvis du gjorde det.

Så jeg går “all in”  for å vite med meg selv at jeg virkelig forsøkte.

Så får jeg heller gå på trynet da, enten det er i kjærligheten eller i karrieren.

Og det gjør jeg jo, stadig vekk. 

Men jeg gjør det aldri halvveis. 

Legg gjerne igjen en tilbakemelding 🙂

Kommentarer